Byron Bay

Jeg fikk en ganske surrealistisk start på søndagen. Klokken halv 9 om morgenen fikk jeg en telefon fra surfeinstruktøren, hvor han pent spurte om det var greit om jeg kom klokken 2 istedenfor 9 siden det var en tsunamivarsel ute og gikk. Ingenting å bekymre seg for, men hvis noe skulle skje og de hadde ignorert varselet så ville firmaet fått litt mer enn et smekk på pungen i straff. Fortsatt groggy etter kvelden før på Cheeky Monkey, og glad til for å få litt mer søvn, sa jeg som sant var at jeg ikke hadde noe imot å unngå en tsunamibølge første gangen jeg skulle prøve meg på et surfebrett. Uansett endte jeg noen timer senere i en begynnervennlig bukt 20 minutter utenfor Byron Bay. Etter et lynkurs i hvordan komme seg opp i stående stilling ble vi sendt ut i bølgene. Selv om vi var 3 totale nybegynnere bekymret for blåmerker og ukontrollerte nedstigninger, klarte vi alle å stå oppreist på første forsøk. Faktisk var det eneste blåmerket jeg pådro meg et resultat av et litt dårlig timet hopp opp på brettet. Nei, jeg sier ikke at jeg aldri falt av brettet, min eneste metode for å stoppe var tross alt å hoppe av. Ikke kunne jeg svinge heller. Egentlig var jeg mer en stående passasjer lykkelig uvitende om hvor brettet ville ta meg. Moro var det uansett, og et par timer fløy kjapt forbi.

Mandagen begynte tidlig også, med to dykk ved Julian Rocks booket. Første dykket var ok, fikk endelig sett hai under vann, Leopardhai (Stegostoma fasciatum) og en Wobbegong for å være nøyaktig. Ellers var det en del strøm under dykket, og spesielt under oppstigningen. På veien tilbake for å hvile litt og finne fram utstyr for dykk nummer to begynte det å regne. Etterhvert regnet det såpass at det var varmere i vannet enn på land når vi gikk uti andre gangen. Dette dykket endte med å bli veldig spennende, av flere grunner. Denne gangen så vi 10-15 leopardhai, enten sovende på bunnen eller svømmende over oss. Det krydde det av piggskater på sandbunnen. Stooore bull rays (Dasyatis i think), spesielt en som svømte bare et par meter unna og så mer ut til å studere oss enn vi den. Og muligens en eller to små djevelskater (Manta birostris), evt. en annen art innen Myliobatidae. 2 murener tittet ut av krokene sine. 1 skilpadde hvilte på i en sprekk, med en mørk rød skorpionfisk (Pterois?) liggende rett under. En nudibranch eller to. Acanthurus triostegus, Dicotylichthys punctulatus, Feroxodon multistriatus, Aulostomus chinensis, Microcanthus strigatus, Chrysophrys auratus er noen andre jeg er noenlunde sikker på (kan muligens være noen liknende arter isteden though). I tillegg til masse spennende dyreliv var det steder med strøm og en god del dønninger, noe som gjorde at man gikk fra å sparke for harde livet bare for å holde seg på samme plass til å skyte framover noen meter uten noe bruk av muskelkraft. "Do not touch anything"-beskjeden ble liberalt tolket til "hold deg fast i noe for ikke å slite deg totalt ut eller forsvinne avgårde", noe som resulterte i hender fulle i kutt fra koraller og rur. Oppstigningen ble gjort ved å tviholde på et ankret tau, som selvfølgelig var totalt dekket med rur. Akkurat nå ser det ut som jeg har vært utsatt for papirkuttortur. Julian Rocks sett fra Cape Byron fyr:

[Regnet skal visst fortsette noen dager, så i morgen kveld gjør jeg et forsøk på å flykte sør for det. Først håper jeg på en tur ut til fyret ute på Cape Byron, hvis det ikke er for grått til å se noe derfra (kunne ikke se Julian Rocks fra land (og vice versa) under det verste regnet, selv om det bare ligger et par km utenfor Byron Bay). Da blir det kanskje bilder igjen, selv om jeg ikke er for optimistisk akkurat nå.]

Oppdatering:

Det ble til slutt en tur til fyret, og det østligste punkt av Australia. Turen gikk gjennom bush og regnskog fram til fyret og deretter langs kystlinjen tilbake til Byron Bay. Desverre regnet det godt, så det gikk ganske fort for seg. Det ble tatt et par bilder though. Først litt botanikk:

Fyret ved Cape Byron:

Utsikt fra en stien nær fyret: